Å samle – Å bære – Å fortelle

Sommer 2024 og høst 2024

Soloutstilling ved Trøndelag Senter for Samtidskunst sommer 2024 og
på Nils Aas Kunstverksted/Kunstrom Jakob i Steinkjer høsten 2024.

Den 20. juni – 4. august 2024 presenterte kunsthåndverker Ingrid Becker sin separatutstilling «Å SAMLE, Å BÆRE, Å FORTELLE» ved Trøndelag senter for samtidskunst i Trondheim. Utstillingen ble deretter vist ved Kunstrom Jakob i Steinkjer. Dette er den største presentasjonen av Beckers kunstnerskap i Norge frem til nå, og den involverte mer enn 40 av hennes nennsomt flettede arbeider i materialer som pil, bark, bambus, peddig, røtter og siv. Flere materialer hun selv har dyrket i sin egen frodige hage på Stadsbygd ved Trondheimsfjorden.

Det ble skrevet tre tekster i forbindelse med utstillingen, og de er samlet i denne publikasjonen. Lyriker Margrethe Aas har utformet tre dikt til Becker i «Reiseskildringar», som uttrykker gjensidighet og en dyp forbindelse mellom mennesket og naturens sykluser. I sin tekst «Kunst som rommer mennesket» løfter forfatter og kritiker Kjetil Røed Beckers konsistente sykliske og omsorgsfulle arbeid frem som en motsats til modernitetens fokus på brudd, konsum og fremskritt. Den tredje teksten er min egen utstillingstekst til utstillingen ved Trøndelag senter for samtidskunst.

«Å SAMLE, Å BÆRE, Å FORTELLE» gir et innblikk i Ingrid Beckers mangeårige utforskning av mulighetene som ligger i beholderen som skulpturell form og meningsbærer. Objektene som inngikk i utstillingen har form som flettede beholdere i ulike variasjoner; som blant annet kurv, fat, brett, krukke, skål, kokong eller vugge. Disse er formgitt som presist flettede, langstrakte, sylindriske eller kvadratiske beholdere, som lave ovale eller sirkulære fat, eller som mer organisk buktende og transparente oppløste elementer. For Becker er kurven forankret i fortellingen om menneskets opprinnelse, og tenkes i utvidet forstand som et verktøy benyttet for å samle, bære og fortelle.

Inspirert av japansk estetikk og håndverkstradisjon, lar Becker form, funksjon og materiale samspille med våre sanser. De taktile naturmaterialene inviterer til berøring og nærhet, de får oss også til å ville ta på, lukte og holde objektene inntil kroppen. Renheten i uttrykket og frem dyrkingen av materialenes kvaliteter etablerer en intuitiv relasjon til kroppen og en følelse av ro og balanse. Omsorgen overfor materialene gjenspeiles i den tematiske inngangen: beholderen. Nettopp beholderens iboende evne til omsorg gjør den til et nyttig verktøy for å overleve som menneskeart i samspill med andre arter.

For meg virker dette å være Ingrid Beckers livsprosjekt; et bærekraftig levesett som kunstner hvor hun arbeider syklisk i takt med årstidene og på materialenes premisser. Pilen høstes om vinteren når bladene har falt av. I sommermånedene sankes gress og siv inn, og når løvetannen blomstrer om våren er tiden inne for å avbarke pilen og klargjøre barken for fletting. Det er gjennom disse tidkrevende prosessene og den nennsomme bearbeidelsen at hun uttrykker nærhet og ærlighet overfor materialet. Dets egenart får definere verkets uttrykk.

Med bakgrunn innen tekstil og skreddersøm har Becker i en årrekke arbeidet med skinn og naturmaterialer. De tekstile teknikkene og den eksperimentelle tilnærmingen til materialene ligger til grunn for hennes videre satsning ved millenniumskiftet på de rå naturmaterialenes potensial som skulpturell form. Hennes opparbeidelse av tekstile håndverksferdigheter og kunnskap om natur- og trematerialer har gjort til at hun har fornyet tradisjonshåndverket, og det gjør henne til en virkelig unik kunstner i nordisk sammenheng. Det har vært en sann glede og et privilegium å jobbe så tett på Ingrid Becker om en utstilling som jeg vil bære med meg for alltid.

Av Margrete Abelsen